Veggavis nr. 5-2008 Uke 23/08 - LO i Trondheim - Fagforbundet

Veggavis nr. 5-2008 Uke 23/08 - LO i Trondheim

AP til krig mot fagbevegelsen. Det rødgrønne flertallet vil sette kollektiv­trafikken i Trondheim ut på anbud. Møt opp til fane­markering utenfor fylkeshuset i Munkegata torsdag 12. juni 2008 kl. 14.45 og Rådhuset kl. 15.30.

Fagbevegelsens krav er nei til anbud i kollektivtrafikken! Arbeiderpartiet må snu! Punkt 2 i vedtaket i Samferdsel-, areal og miljøkomiteen, som er en innstilling til Fylkestinget den 17/18. juni, er som følger: ”Bussrutene i Trondheim lyses ut på anbud basert på bruttokontrakter så snart det er mulig. Det forutsettes lagt opp til flere delanbud i funksjonelle anbudspakker, slik at mangfoldet innen næringen kan sikres.”
Det høyrekreftene aldri fikk til, vil de rødgrønne sette i verk. Man skal dele anbudet opp i flere pakker. Dette betyr at Team Trafikk (TT) som arbeidsplass ødelegges og at Buss- og sporveisbetjeningens fagforening (BSF) splittes eller må legge ned. Dette er fagforeningsknusing. Dette handler om at arbeidsmiljøet, samholdet og en bedriftskultur for ca. 600 ansatte ødelegges. Dette skal erstattes med usikkerhet og kommende oppsplitting. Det er utrolig at Arbeiderpartiet går imot hele fagbevegelsen i dette spørsmålet. Spesielt når vi vet at det forelå en 4 års partnerskapsavtale som ga fylket 20 mill. kr i innsparing i år som et alternativ. Før kommunevalget 2007 ga AP følgende løfte til fagbevegelsen: ”Trondheim Arbeiderparti vil ikke gå inn for at kollektivtrafikken settes ut på anbud.” Vi forventer at AP som nå sitter med den politiske makta på alle nivå i dette landet, med fagbevegelsens hjelp, sørger for at fylkestinget sier nei til anbud. Og hvor ble det av forslaget om å kjøpe tilbake TT?
Lang avstand. For de ansatte blir det omtrent bortkastet å forhandle/drøfte med egen bedriftsledelse, da det meste vil bli bestemt et annet sted, i anbudsselskapet. Avstanden fra de som bestemmer til passasjerene blir også større. I dag kan de ansatte direkte påvirke eget selskap i forhold til forslag om forbedringer for passasjerer.
Ansatte vil flykte fra yrket. Vi har sett det andre steder. BSFs egne undersøkelser viser at mange vil slutte om anbud blir innført. Ikke bare når skifte av virksomhet kommer i 2010, men også i tida frem til da. Dette gir usikker drift. I Stavanger var det tidligere i år kun halvparten av sjåførene som ble med over i det selskapet som vant anbud. Det er fortsatt det rene kaos.
Det vil lønne seg for selskapene om passasjerene uteblir. Når selskapene får betalt en fast pris for å kjøre fra A til B vil det bli uinteressant å få flere passasjerer. Dess færre dess mindre slitasje og vedlikehold.
Færre reiser kollektivt. I Sverige har antall kollektivreisende gått ned når anbud tas i bruk. Det samme har vi sett i København. Er dette i tråd med de politiske målsettingene?
Privat utenlandsk monopol. All erfaring og forskning viser at det ikke er penger å spare på anbud. Kollektivtrafikk må utvikles gjennom samarbeid mellom myndigheter og selskap. Rolf Wara var en nøkkelperson innen omstilling av svensk busstransport. Han advarte allerede i 1999 mot å kopiere anbudssystemene fra Sverige og Danmark: ”Jeg håper virkelig ikke at dere nordmenn er så dumme at dere innfører dødsdømte kontraktssystemer fra Sverige og Danmark. Norge har i bunn og grunn et sunt basissystem med hyggelige og gode selskaper. Hvorfor ikke bygge videre på de eksisterende tradisjonene?” Ønsker rødgrønne politikere heller et privat utenlandsk monopol enn TT eid av staten via NSB og Nettbuss?
Stort byråkrati. I Sverige finnes det anbudsselskap med hele 50 ansatte til å administrere et fylke med 360 busser, og et vaktselskap til å kontrollere at betingelsene i anbudet ble overholdt. Det blir ikke et bedre tilbud til befolkningen om store byråkratier bygges opp.

Overgangsproblemer.
Alle vil få nok med å regne anbud og forberede seg, slik at det blir mindre fokus på å forbedre tilbudet.